TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL

 










Innhold 1 2004

 

– En demokratisk styrke

 

 

Denne artikkelen er skrevet av Hans Petter Sjøli og sto første gang på trykk i Klassekampen 25.2.04.

– Ansvarlig redaktør for ukebrevet Mandag Morgen, Terje Osmundsen, mener økt mediefragmentering er en naturlig konsekvens av kunnskapssamfunnet.

Terje Osmundsen er ansvarlig redaktør for ukebrevet Mandag Morgen, som henvender seg til ledere og beslutningstakere på forskjellige nivåer i samfunnet. Målet bak tjenesten er å gi norske ledere og premissleverandører et bedre beslutningsgrunnlag. Osmundsen er enig med medieviter Magne Lindholm, som i gårsdagens Klassekampen påpekte at mediemarkedet er i ferd med å sprekke opp ved at de store blandingsavisene blir mer trivielle, noe som skaper et tomrom på toppen av markedet.

Nye behov

– Jeg tror mye av den analysen er riktig. Det er fundamentale utviklingstrekk i mediene som peker i retning av nye behov blant leserne, også i Norge. Vi opplever at ledere og andre har andre krav til innsikt og analyse, og søker dette i medier som passer deres behov. Denne trenden vil bare forsterke seg også her hjemme i årene framover. Når folk får mer kunnskap, vil de også lese saker skrevet av folk som besitter kunnskap. Dette er en naturlig konsekvens av kunnskapssamfunnet, sier Osmundsen.

Mandag Morgen satser på en analytisk og involverende journalistikk, gjerne i form av en interaktiv prosess mellom seg og leserne.

– I det moderne samfunnet blir vi bombardert med informasjon, men flere spør seg: Angår dette meg? Det er behov for et medium som tør å gå imot strømmen, som prioriterer det sentrale og bare leverer de nødvendige analysene og perspektivene. Og det interaktive er kanskje det mest spennende vi driver med. Den danske utgaven av Mandag Morgen, som har holdt på atskillig lenger enn oss, har klart å involvere leserne, gjennom tenketanker og nettpaneler hvor man har klart å sette viktige saker på dagsordenen.

Dekker tomrom

Hvis tabloidene og de brede mediene blir mer trivielle – og eliten drar seg bort fra det brede markedet og inn i spesialistpublikasjoner – kan det være en fare for demokratiet? Vektig og innsiktsfull informasjon til toppsjiktet og trashnyheter til den gemene hop? Osmundsen snur på problemstillingen:

– Det som ville vært et demokratisk problem, var om det ikke hadde kommet publikasjoner som hadde fylt behovet som allerede er der ute. Da ville det blitt et virkelig tomrom. Det demokratisk interessante med for eksempel med oss, er at vår tjeneste leses av ledere på tvers av alle samfunnsområder. Mandag Morgen er ikke et eliteblad, men dekker behovet man som leder har til å være godt oppdatert på områder som nyvinninger og humankapital.

Osmundsen mener at tjenester som Mandag Morgen ikke kan erstatte nyhetsavisene, men heller være et supplement.

– Det er ikke nok mennesker i Norge til å lage en avis som dekker både nyhetsbehovet og analysebehovet, som for eksempel Financial Times i Storbritannia. Norske aviser har derfor vanskelig for å finne ressurser til å kombinere nyheter med bakgrunn og analyser. Så nisjemediene vil ikke erstatte nyhetsmediene, men heller være en støttetjeneste. Leserne våre vil ha selektiv og bearbeidet informasjon som man ikke får i nyhetsmediene.

– Et dyrt tilbud. Det koster bortimot 4000 kroner å abonnere.

– Det er ikke så dyrt. Sammenligner vi med konsulentrapporter og utredninger, som bedrifter bruker store summer på, er det ikke spesielt kostbart å abonnere på Mandag Morgen.

Uavhengig

Som Osmundsen selv sier, henvender Mandag Morgen seg til ledersjiktet. Men redaktøren hevder at de også leses av andre som måtte ha interesse for bakgrunnssaker og analyser.

– Vi får stadig flere vanlige mennesker som lesere, og det er gledelig. Men vår hovedmålgruppe er mennesker som er i posisjon til å påvirke både virksomhetene og samfunnet rundt seg.

– Og befinner seg på høyresiden i politikken?

– Nei. Vi er politisk uavhengige. Det er viktig for meg å få fram nettopp det. Hele poenget med vår tjeneste er å lage analyser som er fair og uavhengige av næringsmessige og politiske interesser. Vi vedkjenner oss gjerne en ambisjon om å ha innflytelse, men forplikter oss samtidig til å følge klart definerte etiske regler i det journalistiske og analytiske arbeidet.

 

Innhold 1 2004

Aschehougs hovedside

 

SAMTIDEN: TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL