Samtiden - Tidsskrift for politikk, litteratur og samfunsspørsmål

TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL

Innhold 1 2004

Monarki og republikk som politisk og kulturelt symbol Leder

Weapons of mass salvation Jeffrey Sachs i samtale med Knut Olav Åmås

Vaksiner til alle barn – fra visjon til virkelighet Jens Stoltenberg

Okkupasjonen av Oslo Åse Brandvold

Debatt på samtiden.no

Monarkiskribenter kåret av Samtiden

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor i lesevitenskap ved Høgskolen i Stavanger, har vunnet Samtidens store essaykonkurranse om monarki og republikk.

For et år siden utlyste Samtiden en skrivekonkurranse om den norske statsformen. Den inngår i programmet for Hundreårsmarkeringen i 2005 og er i tillegg støttet av Norsk kulturråd. Samtiden var ikke ute etter klare svar, men kunnskapsrike refleksjoner, helst i essayistisk form. Hele 73 bidrag kom inn til fristen 1.8.03. Juryen, som har vært Samtidens redaktør og redaksjonsråd, har besluttet å premiere seks essay og artikler:

1. premie (40 000 kr): Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
2. premie (20 000 kr): Maria Alnæs
3. premie (20 000 kr): Tanja Storløkken
4. premie (10 000 kr): Finn Tveito
5. premie delt (10 000 kr): Tore Myhre
5. premie delt (10 000 kr): Nils Rune Langeland

-- Ordskiftet om monarki og republikk i Norge er ofte preget av små kunnskaper og store følelser. Evnen til prinsipiell tenkning om spørsmålet er påfallende svak. Bedre er det ikke blitt de siste ukene. De seks vinnerbidragene er skarpe og veldig ulike analyser av kultur og politikk i dagens Norge. De er med på å styrke kunnskaps- og refleksjonsnivået om hva den norske statsformen innebærer, kulturelt og politisk, sier Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås. [Mer om bakgrunnen for essaykonkurransen][Om essayene i pressen]

-- Hundreårsmarkeringen i 2005 skal være en arena for refleksjon og debatt om hvor vi står i dag og hvilke valg vi står overfor i fremtiden. Samtidens essaykonkurranse gir viktige bidrag til debatten om monarkiets stilling, samtidig som den reflekterer at spørsmålet om valg av statsform stod i sentrum i 1905, sier adm.dir. Jan Erik Raanes i Norge 2005.

Førsteprisvinneren, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, antyder at kongemakten er kommet nærmere folket ved endringsprosessene den har gjennomgått de siste årene: "Kongedømmet er no blitt ei påminning om det personlege ansvaret og eit uttrykk for demokratiske verdiar. Staten øver eit trykk på den einskilde, og medan kongen før var einskild uttrykk for statsmakta, er han i dag det utskilde symbolet på vona om å kunne ta del i staten som frie menneske." Nicolaysen ser det slik at kronprins Haakon har fornyet rollen til den forløsende kongen i et land som var "lei og kei" av kongedømmet. Kanskje har kongeideologien utviklet seg til en demokratisk motkraft "som er retta mot eit meir og meir kjenslelaust, avpersonalisert, lite menneskevenleg og svært framandsleg statsapparat", sier Bjørn Nicolaysen. Konkurransevinneren er 46 år gammel.

Maria Alnæs argumenterer for at en overgang fra monarki til republikk i Norge er veien å gå for å utvikle den offentlige rasjonalitet. Hun mener det er den statsformen som "både hviler på de mest ideelle prinsipper og best imøtekommer utfordringene fra den moderne tid". Maria Alnæs (27) er hovedfagsstudent i nordisk ved Universitetet i Oslo.

Tanja Storløkken hevder derimot at det er folks manglende evne og mulighet til politisk handling som er det største problem i det politiske systemet i dag, og at en republikansk styreform ikke gir bedre forutsetninger enn en monarkisk for å øke demokratiseringen. Monarkiet utgjør ikke noe demokratisk problem så lenge folkeflertallet støtter det. Derfor er det et åpent spørsmål om f.eks. direkte valg av en president uten politisk makt vil innebære noen demokratisk gevinst. Tanja Storløkken (41) er frilanser og skriver doktoravhandling.

Finn Tveito inntar en annen posisjon enn de andre vinnerne, og kaller diskusjonene om monarki og republikk for unødvendige: "Me har eit relativt velfungerande demokrati, med ytringsfridom og andre rettar, og då spelar det lita rolle om me har monarki eller republikk." Finn Tveito (44) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Bergen.

Tore Myhre tegner et scenario av Norge som EU-medlem om noen år og argumenterer for at EU ikke setter monarkiet "i fare", men kan styrke det ved å sikre kontinuitet i en omformingstid: "EU-medlemskapet kan virke som en revitalisering av kongehusets rolle i Norge", mener Myhre. Tore Myhre (38) arbeider ved EFTA-sekretariatet i Brussel.

Nils Rune Langeland skriver om monarkiets symbolmakt i dag: "Har folkemonarkiet ynde? Ja, i aller høgste grad. Det er det grasiøse i kvardagen til fritidsfolket som utgjer karismaen til dette kongedømet. Det sorglause livet bortanfor ni til fire-kvardagen er deira arena, men det er ikkje den eksklusive fritida til eit fordums aristokrati i eit hav av slitarar. Det er fritida til kvardagsfolket." Nils Rune Langeland (39) er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

De seks essayene og artiklene er trykket i Samtiden 1/2004.