TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL

 








Innhold 2 2003

 

– Pengefokuset svekker bransjen

 

 

Dette intervjuet er skrevet av Marte Stubberød Eielsen og sto opprinnelig på trykk i Klassekampen 14.5.03.

– Det er forskjell på å utgi bøker for å tjene penger og å tjene penger for å utgi bøker. Alt snakket om bestselgeri og inntjening kan svekke legitimiteten til bokbransjens støtteordninger, sier Marianne Bjørndal i Pax.

I siste nummer av Samtiden har redaksjonssjef i Samlaget, Nina Refseth, en artikkel med tittelen «Kor blei det av boka?». Samme artikkel sto dessuten å lese i lørdagens utgave av Klassekampen. Her stiller Refseth spørsmål ved om hvorvidt forlagene løper fra sitt demokratiske samfunnsansvar. Kan alle støtteordninger som kommer forlagene tilgode forsvares så lenge forlagene snakker så mye om effektivisering og inntjening og så lite om kjernen for forleggeri? Kjernen er selvfølgelig ideer og spredning av ideer gjennom bøker.

Konsern-kritikk

Selvfølgelig, sier vi. Er tilstanden virkelig så alvorlig at forlagene trenger å bli minnet om hva som en gang var utgangspunktet for det de i dag tjener penger på, både gjennom salg og via offentlige reguleringer? Vi spør Marianne Bjørndal, forlagsredaktør i Pax.

– Som redaktør i Pax føler jeg meg ikke truffet av kritikken. Jeg leser Refseths artikkel som en kritikk av de store forlagene, konsernet Gyldendal især. Jeg er enig i Refseths kritikk, men også i de forbeholdene hun tar. Gyldendal er et forlag som i det siste har satset stort på organisasjon, struktur, profesjonalisering og som i media har snakket mye om tall. Dette kan gå på bekostning av litteraturformidlingen.

Samtidig mener Bjørndal det ikke er grunn til å betvile at Gyldendal, på linje med de andre store; Cappelen og Aschehoug, gir ut mange gode bøker, både smale og brede.

– Å si at de store forlagene ikke fortjener sine særordninger og reguleringstiltak, er å trekke kritikken for langt. Men å problematisere forlagenes samfunnsansvar, som Refseth gjør, det er absolutt på sin plass, sier forlagsredaktøren.

Legitimitet

Fastpris på bøker og unntak fra Konkurranseloven, Norsk Kulturråds innkjøpsordning, støtte til enkeltutgivelser, bokhandlenes skaffe- og lagerplikt er noen av de reguleringstiltak som forlagsbransjen nyter godt av. Og privilegier forplikter.

– I avisene leser vi om bestselgerne, forlagene bruker salgstall som kvalitetskriterier i bokannonser. Det er lett å få inntrykk av at en bokutgivelse er noe man tjener store penger på. Og attpåtil er forlagsbransjen subsidiert. Jeg kan skjønne at det er lett å bli skeptisk, at fokus på penger i stedet for bøker svekker legitimiteten til bransjens særavtaler. Det må forlagene ta inn over seg. Forlagene roper høyt om «kultur» når det blåser rundt bransjens privilegier. For å si det med Refseth: Da må vi også tåle at offentligheten vil se på om vi holder vår del av «samfunnskontrakten».

Bjørndal fortsetter:
– Fortjener store «sellerter», som Jon Almås' humorbok om vasking [Slik blir du husets herre] momsfritak? Boka er jo laget med dollartegn i øynene. På den andre siden: Hvem dikterer hvilke bøker det er bra å lese, hvilke bøker som tjener demokratiet? Er det ikke bedre å lese Almås' bok enn ingen bøker i det hele tatt?

Samlebånd

– Står de store og spesialiserte forlagshusene, der samlebåndsprinsippet rår, i veien for den personlige og visjonære forlagsvirksomheten, slik som Refseth antyder?

– Jeg tror det. I Pax er vi åtte ansatte, hvorav seks redaktører. Vi utgir omlag 60 bøker i året. Som forlagsredaktør følger jeg forfatteren fra ideen er unnfanget, gjennom skriveprosessen, jeg kontakter eksterne konsulenter, jeg ordner med korrekturleser, sørger for innbinding, har kontakt med pressen etter lansering. Og jeg tror denne måten å gjøre det på er fruktbar. Det gir trygghet og stabilitet i forhold til forfatteren og bokprosjektet, ideunnfangelse og oppfostring er en sårbar prosess. Og det generer ressurser til flere bokprosjekter. Samlebåndsforleggeriet, der ulike personer tar seg av hver del av prosessen, kan dessuten resultere i en annen bokprofil. Mange store bestselgere krever stor organisasjon. Og for å opprettholde organisasjonen kreves store bestselgere.

 

Innhold 2 2003

Aschehougs hovedside

 

SAMTIDEN: TIDSSKRIFT FOR POLITIKK, LITTERATUR OG SAMFUNNSSPØRSMÅL