Dette debattinnlegget sto på trykk i Dagbladet 14.5.03.

Skribent Halvor Tretvoll kan fortelle oss at debattdelen i Dagbladet ikke holder mål (kronikk fredag 9. mai). Hans utsiktspunkt er kulturskribentens. Han skriver i en tradisjon som er politisk korrekt og tilhørende et postnummer i Oslo. Han hevder at Dagbladet ikke når det samfunnsengasjerte publikum.

Mitt utsiktspunkt er et annet. Jeg er velutdannet, ivrig leser, jeg bor ikke i Oslo. Det er nær pinlig å si det, men det samfunnsengasjerte publikum i Norge er ikke identisk med akademia. For all del, det er knapt noe som er bedre enn å lese kunnskapstunge innlegg fra folk som Hagtvet, Dahl, Lundestad, Slagstad. Men disse representerer ikke hele det samfunnsengasjerte publikum. Dagbladet er ikke en avis bare for en liten gruppe av (selv)erklærte intellektuelle. Den skal ta opp tema som ligger utenfor de som (bare) har sin tradisjon i akademia, stemmer fra hele landet skal inn. En avis som i sine debattspalter bare tar inn stoff skrevet av akademikere, organisasjonstopper og politikere med bosted og primæromgangskrets innenfor rammen av noen kvadratkilometre av kongeriket, er ingen nasjonal debattavis, den blir lett en lokalavis for en selvbeskuende gruppe. Den blir et debattforum for toppfolkets partnerskap.

Det er mulig debattredaktøren mangler kontakt i akademia. Men det forekommer meg som leser at redaktøren har god kontakt med folk, han viser liberal åpenhet til å la seg bli kritisert – hvor mange journalister, enn si lærere gjør det – det synes jeg er bra.

Jeg opplever hver dag som lektor i videregående at de unge leser mindre, at i beste fall blir sporten pløyet. Gjennom å ta inn flere tema, gi plass for flere stemmer, medvirker redaktøren til at flere også er innom debattsidene. Han medvirker til å utvide det samfunnsengasjerte publikum. Når mentalhistorien om vår tid skal skrives, si om 30 år, er det all grunn til å tro at det nåværende debattregimet vil være en langt bedre kilde for landsinnsikt enn om Tretvoll hadde styrt.