Thomas Hylland Eriksen

Verdier og effektivitet

 

Når man ikke lenger har annet å samle seg om, kan man i det minste forsøke å bli mer effektiv i det man gjør. Denne innsikten ser ut til å være fellesnevneren i norsk politisk liv for tiden. Ikke slik at symfoniorkestrene blir pålagt å spille Beethoven dobbelt så fort, men snarere slik at de blir nedlagt dersom inntjeningen svikter. Offentlige tjenester settes ut på anbud, helsevesenet skal bli konkurranseutsatt, og politikerne mener endog at det bør lønne seg å drive jernbaner i Norge. Institusjonene for høyere utdannelse er heller ikke fritatt fra denne logikken, men selv utdannelsesteknokratiets mest utrettelige kritiker, nemlig Rune Slagstad, bruker begreper av typen "konkurransefortrinn" i sine forsvar for de gamle ordningene.

At rikdom fører til gjerrighet, er gammelt nytt i dette nyrike landet. Det trenger man bare å åpne en avis for å bli minnet om. At gjerrigheten skulle føre til at ikke-målbare verdier ble borte, er kanskje mindre opplagt. Flere av bidragene til dette heftet gir en utdypet forståelse i så måte.

Kaj Skagen tar utgangspunkt i femtitallets begeistring over modernisering og effektivitet, og minner om at alternativet til teknokratisk ensretting ikke nødvendigvis er en tilbakevending til en førmoderne elendighet, men en modernisering som frigjør i stedet for å skape avmakt. Jan Carlsens artikkel om "maskinarkitekturen" representerer den samme humanistiske kritikken av effektivitetsjaget. Dag Skogheim viser på sin side at teknokratiske metoder slår feil også på egne premisser når kunnskapen er av den gale typen, men at teknokratiet gjør seg uangripelig fordi dets talspersoner besitter definisjonsmakten.

På femtitallet var Norge mer kollektivistisk og mindre velstående enn i dag, men det er tydelig kontinuitet til de rådende verdier i dagens rike, individualistiske samfunn. Et slags håp representeres kanskje i Trond Bulands tekst, som diskuterer om Skagens alternativ kan realiseres ved hjelp av ny informasjonsteknologi, og minner om en utopisk visjon som har bleknet takket være dot.com-kapitalismens dominans de siste årene, men som lever videre i utkanten av cyberspace.

Å si at et samfunn er uten verdier, er naturligvis det samme som å si at det er verdiløst. Når den tid kommer, går vår stemme derfor til partiet som vil senke effektiviteten av hensyn til verdiskapningen.